Skip to content

Push Th «Little Daisies

24 de februar de 2021

Jeg har mye plen. MYE. Jeg har nok til å lage noen flere hagesenger til meg, har et lekeområde for Hazel og hunden, landskap fronten på en helt ikke-klippe måte, og fremdeles har jeg denne skinnende sidegården som kjeder meg til tårer. Så jeg har bestemt meg for å lage en stilisert prærie, av slags, bare for den lille datteren min å leke i. Den vil være laget nesten utelukkende av tusenfryd. Ansvarsfraskrivelse, en av de tingene jeg liker best med hagearbeid, er muligheten til å gjøre nye funn og i verste fall vite med autoritet hvilke ideer som ikke vil fungere. Ja, dette tusenfrydfeltet er et eksperiment. Hvem vet om det fungerer?

den rosa snoren, bag o «pærer og pærehull….Sand / frøblandingbanenOg da posen jeg brukte til å bære / blande pærene brøt, måtte jeg improvisere….Her er hva jeg gjorde: Først tauet jeg av et lite område i sidegården, så jeg kunne være sikker på at jeg ikke ble distrahert og plantet frø helt til Alabama. Utrolig nok fant jeg merkemaling jeg kjøpte for 3 år siden og markerte av en sti også. Til slutt vil jeg ha porter eller arbors eller noe i de to endene av stien. Jeg har fortsatt ingen anelse om hva banen skal være laget av, men jeg føler at det er tid for å finne ut av det. (Jeg teller ikke tusenfrydene mine før de klekkes.) Så stjal jeg noen bøttefuller av Hazels sandkassesand, tømte mer enn 70 000 frø i en gjødselspreder som fulgte med huset, blandet det sammen og aaaaaaway gikk jeg. Etter å ha spredt frøene gravde jeg en haug med hull og plantet noen hundre pærer som min venn Jean Ann nettopp ga meg. Jeg vil si at jeg er forsinket med å plante pærene mine, men hun ga dem BARE til meg. Så jeg er på toppen av det, og hun er utsetteren, ikke meg. Ikke sant?

Jeg tror det vil se søtt ut, hvis det fungerer.

Jeg var der ute og gravde hull som en freak, og Dan kom best ut i landklubben sin, med en golfklubb og spurte meg hva dillet foregikk der ute. Selv om jeg hadde forklart tusenfrydfeltet for ham mange ganger før i dag, følte han at det å spørre meg igjen mens jeg er varm og svett og utmattet, ville være en god idé. Han spurte deretter hvor han kunne øve golfskuddet sitt, hvis ikke RIKTT DER.

Jeg ba ham presse tusenfrydene.