Tre ting ligger i beslutningen til et anlegg om å våkne fra vinteren. En kalender er ikke én. Nei, den reagerer på hvor lenge det har vært kaldt, hvor varmt det er nå, og den økende lengden på dagen. Når alle disse kravene er oppfylt, våkner den – og det er ingenting du kan gjøre for å stoppe det. Slik er det med en kamelia i skogshagen min. I går, 31. januar, var det en mild periode med temperaturer på 70-tallet og rikelig med sol. Jeg satt på verandaen, drakk en øl og suget det hele inn. Kameliaen ble gal, spratt nesten hver eneste blomsterknopper på en gang, som en skinny-dipper som rev av seg skjorta og skuffene før han satte kanonkuler i en dam. Interessant med denne kameliaen – det er en kaldhard hybrid produsert av Camellia Forest Nursery i Chapel Hill, North Carolina kalt «April Melody». Det er en del av en serie som ble laget for å overleve de harde vintrene som ødela kameliaer for flere tiår siden. «April» refererer til tiden den normalt blomstrer i USDA-sone 6, den nordlige grensen for området. Det venter aldri så lenge i det nordlige sentrale Alabama. Den blomstret i den andre til tredje uken i februar da jeg plantet den for rundt 25 år siden. Ikke mer, takket være global oppvarming. Mens vinterutstillinger som dette alltid er herlige, har de ofte en pris. I natt blåste en sterk kaldfront gjennom. Temperaturene vil synke til midten av til øvre tjueårene de neste par nettene. Derfor kan de vakre, dype roseblomstene jeg nyter nå raskt bli til brun grøt og dråpe. Ikke mer vår for deg!
Ah vel, hvis det skjer, så skjer det. I det minste fikk jeg et bilde av det på topp for å huske det. I tillegg vil snart andre planter dukke opp på scenen for å fortsette showet – påskeliljer, snøfnugg, snøklokker, scillas, spanske blåklokker og allium. De ligger under et isolerende teppe av eikeblader som skal forhindre at de blomstrer tidlig. Men hvis de gjør det, skal jeg ikke mase for mye – bare sitte ute på verandaen og drikke en øl til.