Foto / Illustrasjon: Helen Yoest
Foto / Illustrasjon: Helen YoestDa jeg bestemte meg for en vintertur, var det på kvelden når middagen var ferdig og søvnen fortsatt var et stykke unna. Jeg toppet med en tøff lue, hansker og skjerf for en reise nedover hagestien.
Kvelden var utrolig stille. Selvfølgelig har jeg ikke noe referansepunkt siden jeg sjelden går inn i mørket. Jeg pleier å tilbringe vinterkveldene inne og venter på det. Jeg gjør ikke mørkt bra. Jeg venter i påvente på vintersolverv, den ene dagen jeg er en hedning.
Sammen med månen og engstelige øyne går jeg i vinterens underland. Til min glede er stiene blide fra gløden i lavspent belysning. Stiene og hagesengene lager former som er kjente, men likevel forskjellige. Opplysning skinner på utvalgte trær, hvis vinterform og farge er verdifulle i landskapet. Et tre eller en busk som ellers ville gå ubemerket hen når den er i bladet, står i sentrum nå; bar, kald og i blomst eller i farger. Acer palmatum «Sango-kaku», (korallbarklønn) lever opp til sitt vanlige navn – belysning får frem fargen.
Cornus sericea (gul kvist kornved) stiller seg ved siden av stien og soler seg om kveldslyset.
Edgeworthia chrysantha «Gold Rush» har mistet bladene, etterlater seg en interessant form og hengende blomsterhoder; det er to i hagen min, men jeg kan bare se en fra stien.
Fikenes form vekker meg når stien forsiktig svinger, og avslører en masse små greiner, tykk med blyant. Jeg innser en merverdi da naboens belysning på verandaen lyser opp de øvre grenene.
Når jeg reiser gjennom urtehagen, står den opplyste natursteinstatuen, skapt av Phil Hathcock, i sentrum. Navngitt av min daværende 8-årige datter, Guardian of the Gnomes multitasks mens han også vokter over de overvintrende urtene.
Vinterblinklys på arboret virker så klisjete til jeg passerer gjennom. Noen ganger er det åpenbare alt som trengs.
Vinterhagen avslører hagens form. Uten denne dvaletiden ville jeg gått tapt når jeg kjente hagenes sanne identitet. Nattbelysning leses som et skilt som sier «Åpen hage», slik at jeg kan tilbringe tid med henne om kvelden. Sesongen kan være mørk, men hagen trenger ikke være. Det er stille, givende, og akkurat det jeg trenger får gjennom vintersesongen.