Foto / illustrasjon: høflighet av Ryan Lewis
Foto / illustrasjon: høflighet av Ryan LewisNår det gjelder amerikanske hager, er jeg ingen ekspert. Jeg er en britisk gartner. Mer spesifikt er jeg en walisisk gartner. Jeg har bodd i Wales hele mitt liv, og jeg har et ganske privilegert sted her på vestkysten, med et flott klima (for Wales) og fordelen med Gulf Stream.
Bildet jeg alltid har hatt av amerikanske hager har vært noe stereotyp. Så hvordan ser denne utsikten ut? Bilder av forsteder, vakkert pleie plener, postkasser, gyngestoler på verandaen, bildet perfekte nabolag og den rare busken eller treet her og der. Alt veldig grønt med lite annet i mellom. Dette synet har i stor grad blitt påvirket av fjernsyn og andre mediekilder, selv om mine egne naive antakelser kan ha gått langt i å bringe disse stereotypene og idealiserte bildene sammen. Jeg er vanligvis ikke en som danner antagelser eller blir så sterkt påvirket av mediebilder, men hvordan ellers danner jeg slike mentale bilder når jeg bor på et helt annet kontinent?
Den smale utsikten over amerikanske hager er noe fremmed for meg i disse dager. Så hva skjedde for meg når jeg kom til en slik åpenbaring? Jeg har tre store påvirkninger: Blogger, Twitterog Blotanical. Internett er en fantastisk ressurs og har ført meg nærmere Amerika enn jeg noen gang har vært før. Å bli med på disse nettstedene, lese hundrevis av blogger og motta kommentarer fra amerikanske gartnere på min personlige blogg har fått meg til å innse at Amerika er ganske mangfoldig i hagebruk. Jeg har forsøkt å lære alt om «soner», og det ser ut til at jeg bor i USDA Hardiness Zone 9, selv om jeg tror at den britiske hardførhetsskalaen er noe annerledes enn den i USA. For eksempel er mange av plantene i hagen min samme utviklingsstadium som de i hagen til en Twitter-venn nord for Boston, som jeg tror er i Sone 6. Et veldig komplekst spørsmål.
Jeg har jevnlige samtaler på Twitter med andre gartnere i USA, og jeg har oppdaget at det, som i Storbritannia, ikke er noe som heter en stereotyp amerikansk gartner. Som i Wales får du spesialistene dine, generalistene og selvfølgelig rett og slett rare (den beste av gjengen etter min mening.) Så hva er moralen i historien, jeg hører du spør? Vel, ut fra det jeg har utledet, er det at vi er nærmere, i hagebruk, enn vi ofte tror. Design, planting, påvirkninger og stiftplanter har en tendens til å være like, selv om individualitet er alltid til stede. Jeg har lært mer fra amerikanske gartnere på nettet enn jeg noen gang har klart av stereotypene jeg har vært vant til, og for det takker jeg deg! I dag er det disse personene som hjelper meg med å utvikle mitt syn på Amerika og selvfølgelig hagene der.
Hagearbeid, det være seg amerikansk, britisk eller på annen måte, bør ikke handle om mote, demonstrasjon av rikdom eller stereotype. Etter min mening bør det være en refleksjon av deg, individet.
—Ryan Lewis hager i West Glamorgan, Wales, i Storbritannia og blogger på http://ryans-garden.blogspot.com/.
138