«Texas Parking Lot» coleus
Foto / Illustrasjon: Michelle Gervais
Naranjilla
Foto / Illustrasjon: Michelle Gervais
«Aureola» japansk skoggress
Foto / Illustrasjon: Michelle Gervais
«Texas Parking Lot» coleus
Foto / Illustrasjon: Michelle GervaisNaranjilla
Foto / Illustrasjon: Michelle Gervais«Aureola» japansk skoggress
Foto / Illustrasjon: Michelle GervaisDet er ikke engang 2009, og jeg tenker allerede på hvilke planter jeg vil kjøpe neste år. Et stort antall av dem er planter som jeg vokste i år som det ser ut til at jeg aldri kan gå uten igjen, som «Texas Parking Lot» coleus (Solenostemon scutellarioides «Texas Parking Lot», AKA «Alabama Sunset») Jeg anbefaler til hver eneste person som vil lytte. Det er et monster av en coleus, og pålitelig når alle kommer ut. Og i motsetning til noen colei (coleuses? Coleus? Har jeg tenkt på latin for lenge?), Er fargene i tråd med de mange andre plantene. Ikke så av noen colei som kolliderer med bare alt når jeg tar dem hjem til hagen min.
Så er det min Naranjilla (Solanum quitoense), en årlig uhyrlighet, relatert til tomaten og like lett å dyrke fra frø, som har store, uklare, grønne blader foret langs venene med alarmerende, lyse lilla torner. Jeg elsker å kombinere den med dype lilla petunier eller plante den ved foten av en espalier plantet med klatring av Malabar-spinat (Basella rubra) med auberginstenglene. Det er en spineless versjon på markedet, men jeg synes det er akkurat det.
Jeg kan ikke glemme min «Aureola» japansk skoggress (Hakonechloa macra «Aureola»). Vanlig som skitt i disse dager, men jeg hadde faktisk aldri eid en til i år, og det er ingen vei tilbake. Jeg plantet i en gryte for å starte, og etter en sesong med spektakulærhet gikk den i hagen i høst for et nytt show neste vår. Jeg kan ikke vente på at den skal formere seg. Jeg må kjøpe mer.
Fortell oss hva de mest vellykkede plantene dine var i år. Jeg vet ikke om deg, men jeg kan bruke noen gode anbefalinger for handlelisten min. Vente. Burde jeg ikke ha julehandel? Nei, dette er morsommere.