-
Vinbær i forskjellige modenheter. Bare dyprød faller fra drupelet og er moden og søt nok til å spise. Klikk på en annen pix for å forstørre og lese bildetekst.Foto/Illustrasjon: Susan Belsinger
-
Vinbær har naturliggjort seg på begge sider av oppkjørselen min i skogen. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
-
Vinbærplanter vokser langs veikanter og skogkanter og modnes fra juni til juli i hagen til sone 7. Foto/Illustrasjon: Susan Belsinger
-
Bærene på første rad er lett tilgjengelige; hvis du fôrer etter planter dypere inne, kan det hende du trenger å kle på deg støvler og verneklær. Foto / Illustrasjon: Susan Belsinger
-
Bær vises først i en lime grønn, går over til gul, deretter oransje og til slutt død moden rød. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
-
Koppen min er halvfull av skinnende rubinfrukter. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
-
Velg de mørke, mykere fruktene som vil falle av i hånden din når du trekker dem forsiktig. Foto / illustrasjon: Tomaso
-
Plukking går raskere enn du tror og er delikat underveis … Foto / Illustrasjon: Tomaso
-
Forfatteren innstilt på oppgaven; tenker søte tanker. Foto / illustrasjon: Tomaso
-
Målet mitt var en koppfull (2 kopper totalt). Vinbær glitrer som små juveler i sollyset. Foto / illustrasjon: Tomaso
-
Søte fordeler ved å samle dine egne vinbær! Yum … Foto / illustrasjon: Tomaso
-
Dessert forhåndsvisning … Foto / Illustrasjon: Susan Belsinger
Jeg liker oppkjørselen min og prøver å gå opp og ned den minst en gang om dagen. Den går gjennom skogen, så den er skyggefull og foret med ville innfødte planter, trær og busker, samt noen invasiver. Det er alltid noe nytt og interessant å se på. Det er et stort antall viltvinsbær (Rubus phoenicolasius) busker langs stasjonen; faktisk må vi slå dem tilbake kontinuerlig, ellers griper de inn i turgåere og biler. Akkurat nå er de lastet med modne og nesten modne bær, mine for plukking.
Denne planten er en art av bringebær hjemmehørende i Kina og Japan og kalles også vin bringebær og japansk bringebær; den har naturalisert seg her og regnes som invasiv i flere stater. Jeg skal ikke gå inn på å identifisere anlegget siden bloggredaktøren vår, Ruth Dobsevage, skrev om dem i Connecticut for noen år tilbake, og du kan lese om dem på / item / 3248 / wineberries.
Jeg vil si at de ser ut som en bjørnebær- eller bringebærbuske, de er dekket med kjertelhår (klistremerker for meg), så man bør bruke støvler når man skal ut for å høste. Bærene, (som faktisk er en samlet frukt som består av drupelets som omgir en sentral kjerne), begynner å bli limegrønne, begynner å modnes og blir fra gule til lysere oransjerøde og er fullmodne når de blir dyp rubinrøde. Når du har sett på dem, vil du vite det; gå for de dypeste fargede bærene. Og sikkert, når du smaker på dem, vil du helt sikkert vite at disse små fruktene er veldig terte og de mørke, modne er søtere.
Når jeg høstet, la jeg ut med en fiske-, øl-coozie som har en stropp slik at jeg kan henge den rundt halsen og ha hendene frie til å plukke. Jeg la en stor kopp i coozien. Å høste vinbær er en beiteprosess … Jeg pleier å spise så mange ute i åkeren som jeg faktisk samler og legger i koppen. Du kan fortelle om vinbær er klar til å høstes etter farge og følelse. Hvis du strekker deg etter den, og den er død moden, faller den rett i hånden din. Hvis det motstår i det hele tatt, la det være, aldri trekk og kom tilbake om en dag eller to når det har modnet helt.
Vinbær er en villmat som er verdt å samle, og de kan lett identifiseres – mest sannsynlig bare forveksles med røde eller svarte bringebær og bjørnebær, som alle er trygge å spise. Så kom deg ut og velg noen! Ta dem deretter inn for å lage denne enkle, men likevel kjempebra desserten: Vinbær og blåbær i sitronbasilsirup, som er rød, hvit og blå. God fjerde juli!