-
Jordskokker er i slekt med solsikke, som også er en Helianthus, så de er høye med lyse gule blomster. Klikk på en annen pix for å forstørre og lese bildetekst.Foto/Illustrasjon: Susan Belsinger
-
Vi ser disse høye plantene langs veikanter og i åkre, der de spres ved knollvekst. Foto / Illustrasjon: Susan Belsinger
-
Å høste sunchoke-knollene hver sesong vil bidra til å kontrollere at befolkningen spres. Foto / Illustrasjon: Susan Belsinger
-
Planter varierer i høyde fra ca 4 til 8 fot. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
-
Her er et skudd av gartneren som graver solrotter, mens løvverket fortsatt er grønt, før planten har frostet. Mange liker dem bedre etter frost, siden søtheten deres er mer uttalt. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
-
Disse knollene ble plantet av Mother Nature og overlever i tung leirejord, slik at knollene ikke er så store som de kan være, hvis de dyrkes i en mer sprø jord. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
-
De er små knoller på grunn av deres vekstforhold – de kan ofte nå 3 til 4 tommer i lengde. De er fremdeles sprø, nøtteaktig og søt smakende. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
Jordskokker (Helianthus tuberosus), også referert til som sunchoke, sunroots og earth epler er spiselige knoller hjemmehørende i Nord-Amerika, hovedsakelig de østlige regionene. De er ikke fra Jerusalem – navnet antas å stamme fra det italienske navnet på solsikkegirasole, som betyr «svinger med solen». De er heller ikke en artisjokk, heller et medlem av tusenfrydfamilien. Indianere høstet knollene for mat, og de første oppdagelsesreisende førte dem tilbake til Europa, først til Frankrike, hvor de ble verdsatt som en rotgrønnsak.
De er et medlem av solsikkefamilien, og deres lyse gule blomster vises på veikanter og i åkre på sensommeren til tidlig på høsten. Planter når hvor som helst fra omtrent 5 til 8 eller 9 fot i høyden, med smale, øvre blader som vokser motsatt og mye større, nedre blader vokser vekselvis. Når blomstene falmer, vil løvet begynne å bli brunt med kjøligere vær; legg merke til hvor de er, slik at du kan grave dem etter den første frosten. Mens det ikke er absolutt nødvendig å vente på frost, blir knollene nøttesøte med frost.
Du kan vokse din egen – se om en gartner du kjenner har noen – og de vil gjerne dele knollene med deg. Vær imidlertid oppmerksom på at hver lille knoll vil lage en plante, og de kan ta over og bli en ugresslignende invasiv hvis gartneren ikke er flittig til å grave og høste hver sesong. Sett dem i utkanten av en hage eller på et sted du ikke har noe imot om de sprer seg. De foretrekker en leirete jord, men kan vokse i tettere jord, men knollene blir ikke like store. Knoller kan være hvor som helst fra 2 til 4 tommer lange, og de ser ut som små, knubbete ingefærrøtter, vanligvis litt hvitere i fargen når skitten er vasket bort, og noen ganger har de en liten lilla eller rosa skjær. .
Jeg liker sunchokes best nys høstet og tynt skiver, spist rå. De kan legges til salater eller brukes som crudites for dips, eller raspe dem til en slaw. De har en knasende tekstur når de er rå, som endrer seg når de tilberedes. De lager en mild, men likevel velsmakende suppe med et snev av nuttiness og ikke mye stivelse. De blir litt fuktige hvis de blir kokt, så det er best å saute dem raskt eller dampe dem. De er en god kilde til fiber, inneholder mye kalium og har litt jern og er omtrent 10% protein og en stor del inulin, som er et karbohydrat. Hvis det oppbevares i lengre tid, blir inulinet til fruktose, slik at de har en sødme mot dem.
Når du har høstet knollene, børster du bort det meste av skitten og skyller dem og skrubber lett med en grønnsakbørste. La dem tørke og oppbevar dem i kjøleskapet i en uforseglet pose i den skarpere skuffen. De spises best så snart som mulig, men holder i noen uker – du vil at de skal være skarpe og ikke halte, så bruk dem mens de er friske.