Høstplanting av avlinger

• Kale.Foto/Illustrasjon: Susan Belsinger
• Nettopp høstede poteter. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
• Sennepsgrønnsaker. Dyr greenene dine og spis dem også! I Zone 7-hagen min kan jeg dyrke greener fra tidlig på våren til sent på høsten; de er velsmakende og deilige når som helst på året. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
• Collards. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
• Etter at sengen er klar, graver jeg hullene og legger til endringer, setter cellepakkene der jeg vil at plantene skal gå, og transplanterer. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
• En ake full av spuds! Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
• Velbrukte gummistøvler. Mine favorittstøvler … Foto / Illustrasjon: Susan Belsinger
• Kåltransplantasjoner. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
• Grønnkålstransplantasjoner. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
• Horihori er mitt favoritt hagearbeid for transplantasjon. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
• Sørg alltid for å vanne transplantasjonene godt. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
• Foto / Illustrasjon: Susan Belsinger

Bare fordi høsten er i luften, betyr det ikke at hagearbeidssesongen er over. For noen avlinger har den nettopp begynt. Brassicas, som har blitt referert til som «cole crop» i århundrer, elsker det kjøligere høstværet i Zone 7-hagen min. Plant dem nå, sammen med salat og andre salatgrønnsaker, og nyt dem i månedene som kommer. Før vi får frost dekker jeg dem med flytende raddekke, som beskytter dem og gir en lengre høstsesong.

En ake full av spuds!

Det er den første uken i september, og vi høster fremdeles tomater og paprika i massevis. I forrige uke gravde vi potetene – vi plantet bare en rad i år – så det er ikke en stor avling. Det er nok til å fylle akebakken. Jeg bruker kjelken til høst av hvitløk og løk. Det er lett å dra rundt på gresset og rett inn i hagen uansett hvor vi graver, og det er mye plass til å spre ut produktene. Siden alliumene må kurere, kan jeg flytte den tunge lasten lett – under tak om natten, slik at de ikke får dugg på dem og ingen vesener kommer inn i dem – og tilbake under skyggetreet for god luftsirkulasjon i løpet av dag.

Hjemmelagde poteter er søte og smakfulle. Etter å ha skylt bort det meste av skitten, la vi dem over natten for å tørke. Så delte vi dem i større og mindre størrelser og la dem i pappesker. Kassene er lukket slik at lys ikke kommer inn, men likevel er det rikelig med luftrom. Vi lagrer dem i kjelleren vår i kjølerommet; kulde og mørke hjelper til med å lagre dem lenger, og hindrer dem i å spire og / eller bli grønne. Hvis poteter blir utsatt for lys, blir de grønne – du bør ikke spise den grønne delen – så skrell den av; eller hvis hele poteten er grønn, legg den i komposten. I følge Anahhad O’Connor i artikkelen, The Claim: Green Potatoes Are Poisonous, skrevet for New York Times: “Virkeligheten er at grønne poteter inneholder høye nivåer av gift, solanin, som kan forårsake kvalme, hodepine og nevrologisk problemer. ”

Kåltransplantasjoner.

Så potetene ble gravd, og etterlot velte jorden i hagen for å plante neste avling. Min nabo, Denise Sharp, har drivhusvirksomhet. Hun dyrker alle slags årlige planter og flerårige planter, sengetøyplanter, arvgrønnsaker og frukt, urter og blomster fra frø, og hun tar imot bestillinger fra lokale bedrifter, planteskoler, gårdsstandarder, hageklubber og organisasjoner, og hun dyrker leiligheter med planter til dem. Hun selger også detaljhandel (www.sharpfarm.com). Hun vokser ut det meste av urteplantene til Potomac-enheten til Herb Society of America (som jeg er medlem av) for vårt meget vellykkede plantesalg, og jeg er veldig heldig å ha henne til en venn og hagearbeidskollega. Hun lot meg starte 20 forskjellige typer kalendula da det var årets urt, og i løpet av sommeren vokste vi ut ni forskjellige dills, siden det er årets urt for 2010. Jeg hadde nettopp sett henne nylig og hun ga meg beskjed om at hun hadde rikelig med messingene klare til transplantasjon.

Sørg alltid for å vanne transplantasjonene godt.

Horihori er mitt favoritt hagearbeidsverktøy for transplantasjon.

I går gikk jeg bort og fikk en leilighet med diverse cellepacks – brokkoli, tre slags kål, blomkål, collards, chard og to typer kale. Denne morgenen var månen riktig for å plante overjordiske avlinger, og den var full like etter middagstid, så jeg trengte å få dem plantet før månen skiftet til rot. Så jeg brukte hagearbeidet mitt for å jevne ut jorden og kvitte meg med ugress. Så brukte jeg min tosidige hakke (som er et av de mest brukte hageværktøyene mine) til å grave to rader med vekslende hull til transplantasjonene. Jeg la til en blanding av gammel kompost, gjødsel og litt organisk gjødsel i hvert hull.

Så satte jeg meg på bakenden (kneoperasjon i november i fjor, så jeg kneler ikke så mye) og løp langs raden mens jeg plantet hver plante. Jeg bruker min mest favoritt hagearbeid for transplantasjon; det kalles en horihori og er også kjent som en japansk lukekniv. Jeg arbeider med endringene i hver

hullet, ta deretter plantene fra cellepakken og løsne rotkulene slik at de kan sende røtter ut i alle retninger når de først er i jorden. Jeg pleier å legge igjen en liten depresjon rundt hver plante slik at den holder vannet når de blir vannet i. En gartneres regel er aldri å transplantere en plante uten å vanne den med en gang. Jeg hadde tidligere planer, så jeg ba mannen min Tomaso om å gjøre dette mens jeg løp inn for å dusje.

Neste stopp: Irland
Jeg møtte mamma og søsteren min for å gå gjennom vår siste reiserute for Irland. Den andre søsteren min flyr inn fra Oregon i morgen, og vi er på vei til Emerald Isle på mandag i to hele uker! Det er unødvendig å si at vi er glade. Vi har brukt utallige timer på å planlegge denne turen; moren min er halvparten av McCleary, så vi skal på jakt etter våre røtter, hager, gutta, mat, fantastiske landskap, historiske og naturlige steder og mer. Det er flere hager på listen min enn vi muligens kan se, mange markeder, noen organiske gårder, torvmyrer, Burren, fjellformasjoner, hav og innsjøer, nasjonalparker og videre og videre …

Velbrukte gummistøvler, favorittstøvlene mine.

De sier at vi trenger regnfrakker og støvler, siden vi kjører rundt, og jeg vil sannsynligvis være hjemme i mine «gummistøvler», bortsett fra som du ser – de er ganske slitte (ca. 12 eller 15 år gamle) – de har mistet spennene, og jeg brukte en innerslange for å dekke en skråstrek som lot vannet komme inn. Dessuten er de litt klumpete å bære i kofferten min. Jeg bestilte et par «Bog Boots» som er ganske spiffete og vanntette og kommer omtrent midt på kalven, så jeg er klar til å gå – vel annet enn å pakke! Planen min er å ta mange bilder og blogge til dere alle fra veien (kjører på den andre siden!) I Irland. Jeg håper at du vil finne at hagearbeidsrapporter fra Irland er morsomme og spennende. Jeg tar kontakt; i mellomtiden, hvis du ikke har lagt inn høstkullavlingene dine, bør du bli opptatt. Jeg har tenkt å spise ganske mye Colcannon (en tallerken med potetmos tilberedt med hakket kokt grønnkål eller kål) – akkurat det jeg nylig har høstet og plantet i hagen min hjemme – og jeg vil sende deg en oppskrift på denne tradisjonelle retten.