Skip to content

Rooftop Refuge in the Asfalt Jungle

22 de februar de 2021
  • Foto / Illustrasjon: Boyd Hagen
  • En hage denne frodige krever regelmessig fôring for å holde containerplanter vokse sterke. Når sesongen er i gang, bruker forfatteren Miracle-Gro annenhver uke. Foto / illustrasjon: Boyd Hagen
  • Husets salat, vær så snill. På våren høster forfatteren salat, sorrel, spinat, urter, løk og spiselige blomster. Foto / Illustrasjon: Boyd Hagen
  • Resirkulerte avskjed og funn av butikkbutikker skaper en quirky, rustikk sjarm. En gips amor svever under beskyttelsen til et jernvotivhjul. Den blå «medaljongen» er et gammelt emaljert grytelokk, men den grønne trådsofaen var et virkelig offer – $ 20 i en antikvitetsbutikk. Foto / Illustrasjon: Boyd Hagen
  • Forsyningsoppbevaring blir pryd når leirepotter stables blant løvverk. Foto / Illustrasjon: Boyd Hagen
  • Foto / Illustrasjon: Boyd Hagen
  • Prakt i byen. Bankemper-hagen er en sprudlende blanding av grønnsaker, urter og blomster. Gamle teglbuer langs den ene siden av taket gir et kunstnerisk bakteppe.Foto/Illustrasjon: Boyd Hagen
  • Eggplanter liker også leilighetslivet. De gjør det enda bedre i beholdere enn tomater. Foto / illustrasjon: Boyd Hagen
  • Små tomatplanter er det beste alternativet for containere. Fra bak stolper har naboene en flott utsikt over Bankemperes «Tiny Tim» kirsebærtomater. Foto / illustrasjon: Boyd Hagen
  • Foto / Illustrasjon: Boyd Hagen

av Joan Bankemper
August 1997
fra nummer 10

New York City. En urbane jungel av asfalt og betong. Tenk deg gleden min da jeg i nabolaget kalt Little Italy fant en leilighet i andre etasje som hadde tilgang til et tilstøtende tak. Langs den ene siden av taket var det seks mursteinsøyler med buer. Jeg følte straks tilstedeværelsen av en gammel italiensk murer som må ha lagt buene for mange år siden. Kanskje dyrket han vinranker på dem.

Det solfylte taket og buene inspirerte meg til å dyrke en potte med basilikum. Snart ville jeg spise min egen pestosaus. Det virket så uskyldig i begynnelsen, men når jeg først fikk hendene i skitten, kunne jeg ikke stoppe med bare en container. Jeg hadde fått hagearbeidet.

Rimelig skjønnhet

Det var tydelig at jeg måtte ha en hage. Som kunstner trengte jeg hagen for å være visuelt herlig, men jeg hadde heller ikke mye penger å bruke. Når du hager på taket, begynner du ikke fra en base av naturlig skjønnhet. I stedet for gress og trær og busker hadde jeg et tjæretak preget av ventilasjonsrør og en enorm eksosluke, alt omgitt av betongvegger. Men jeg hadde de buene.

Så hva gjør du når du har et stramt budsjett og det ikke er en smuss skitt for hånden, men du vil dyrke alle de urtene, grønnsakene og blomstene du pleide å gjøre da du hadde en hage? Du blir en scrounger.

Jeg startet med å raide på det lokale barnehagens søppelbil, hvor jeg fant mange svarte plastpotter og kassert smuss. På gatene i byen fant jeg mange interessante gjenstander som kunne brukes som containere – en gammel vask; tomme 5-gallons skuffer; kasserte viftedeksler som, foret med mose, ville bli hengende kurver; og vinkasser av tre. Det føltes godt å ta ting i bruk som hadde blitt lagt som verdiløs steinsprut. Sammensetningen av funnet gjenstander sprøytet opp og plantet, og ga takhagen min en unik skjønnhet.

Jeg liker ideen om reparasjon og gjenvinning, og jeg bruker den ofte i kunsten min. Jeg tenkte at jeg kunne legge til litt ekstra farge og variasjon i beholderne mine hvis jeg laget mosaikker ved å lime ødelagte keramikkskår på planterne. På denne måten kunne jeg få billige containere som passer til estetikken min. Før jeg visste ordet av det, ble hagen min til å bli et paradis, sannsynligvis slik den gamle italienske mureren hadde ønsket det.

En bevegelig fest

Fordi mye av hagen min er bærbar, får jeg eksperimentere med forskjellige kombinasjoner av planter og ornamenter, samt med lyset og forholdene som endrer seg når våren beveger seg inn på sommeren. En annen fordel er at når jeg finner en syk eller insektfylt plante, kan jeg isolere pasienten.

Som alle kjøkkenskapsmenn, tror jeg det ikke er noe bedre enn å høste min egen salat eller spise grønnsakene jeg har dyrket selv. Salat og salatgrønnsaker er veldig tilfredsstillende å vokse i beholdere. Fordi taket varmes opp mye raskere enn bakken, kan jeg starte salatene mine tidlig på våren. Når været blir varmere, flytter jeg containerne til et skyggefullt område for å forsinke bolten. Andre gode tidlige avlinger er chard, løk, snø erter og jordbær. Jeg dyrker også urter og spiselige blomster som nasturtiums, stemorsblomster og «Lemon Gem» ringblomster.

For tomater anbefaler jeg «Rutgers», med mellomstor frukt, eller kirsebærvarianten «Tiny Tim». Begge gjør det bra i containere. Jeg holder meg unna de storfruktede variantene, som krever mye rotplass. Jeg elsker auberginer like mye for utseendet som høsten. De er lettere enn tomater å dyrke i beholdere fordi plantene ikke er like store eller like tørste. Grønne bønner er en standardavling for meg. Jeg dyrker stangbønner, tre til en 5-liters potte, trent opp en bambustepee. Og ja, jeg dyrker vinranker, selv om jeg aldri har fått dem til å blomstre og frukt.

Utfordringer på taket
Den første hindringen er tilgang. Logistikken med å få alt jeg bruker – potter, planter, jord, benker, tømmer – til hagen min kan være litt vanskelig. Jeg må forhandle en bratt, smal trapp opp til døren min, bære ting fra den ene enden av leiligheten min til den andre, og deretter ut gjennom en dør på badet mitt, og går over en 1 meter høy vannbarriere.

En lett, fruktbar jordblanding er avgjørende. For å minimere belastningen på taket bruker jeg en lett jordblanding. Allikevel kan alle disse grytene og boksene bli tunge. Så for å beskytte taket mot skader, fordeler jeg vekten ved å sette brett eller kryssfinerbiter under beholderne. Tavler lagt i stiene gir meg også noe å gå på når tjæren er varm og squishy om sommeren.

Min potteblanding er en blanding av like store jordjord, torvmos, dehydrert kugjødsel og noen ganger vermikulitt. Jeg kombinerer det hele i et blandebatteri av betong av plast. I løpet av de første to årene hadde hagen min en gnist som jeg fant at jeg ikke kunne opprettholde med kjemisk gjødsel alene. For å fornye glansen, spretter jeg opp det gamle mediet ved å dumpe det i blandekaret og legge til ny jord, torv og gjødsel.

Jeg prøvde å kompostere på taket mitt, men det inviterte gnagere, og innendørs ormekompostering holdt middagsgjestene opptatt med å svate fluer. Nå går jeg til lokalsamfunnets hage for kompost, som jeg bruker som mulch.

Vann daglig og gjødsle ofte. Husk at forholdene der ute kan være voldsomme. Om sommeren kan et bytak bli en tjærestrand, med ubarmhjertig bakesol, tørkevind og ingen kjølig mørk jord for å holde i fuktighet. Daglig vanning er en nødvendighet. Selv på regnfulle dager kan jeg ikke bare anta at plantene mine faktisk får nok å drikke, spesielt når bladtakene deres blir store. Heldigvis har jeg en slangekobling rett inne på badet mitt. Hvis du tenker å starte en takhage, bør du vurdere vannkilden din. Hvis du ikke har en slangetapp, vil hagen din være begrenset til det du kan fortsette med en vannkanne.

Jeg foretrekker å vanne tidlig om morgenen, noe som gjør at bladene kan tørke om kvelden. Dette forhindrer at det dannes mugg og sopp på bladverket. Noen ganger i løpet av sommervarmen må jeg vanne en gang til, om kvelden. Når dette skjer, sørger jeg for at jeg vanner etter at plantene er avkjølt, og er ekstra nøye med å ikke fukte løvet.

Jeg er like flittig med å mate fordi næringsstoffer skylles ut av jorden hver gang jeg vanner. Jeg bruker Osmocote, en gjødsel med tidsbestemt frigjøring, når jeg potter opp frøplanter eller sår frø i beholderne. Så, tre eller fire uker senere, begynner jeg å øke plantene med Miracle-Gro annenhver uke. Etter transplantasjon bruker jeg Roots, som hjelper til med å helbrede røttene og holder sjokket ved transplantasjon til et minimum.

En hage er for deling
Til tross for at jeg er i byen, opplever jeg at nyttige insekter som marihøner og lacewings kommer for å besøke hagen min. Jeg får også mange fugler, inkludert kolibrier, kardinaler og sorgduer. Hvis jeg merker at fuglene begynner å spise plantene mine, legger jeg ut falske slanger laget av bøyde grener malt grønne. Hver dag eller så flytter jeg slangene for å gjøre dem mer reelle for fuglene.

Jeg har også besøkende. Jeg elsker å se hvordan en hage kan gi næring til både sjeler og kropper. Taket har vært rammen for noen gode middagsselskaper. Jeg har sett dyktige intellektuelle fra kunstverdenen, omgitt av planter, ansiktene sine opplyst av glødet fra votivene som henger på veggene, slapper gradvis av og blir menneskelige.

Og noen ganger, når jeg søker trøst i hagen på slutten av dagen, vet jeg at jeg ikke er alene. Jeg føler tilstedeværelsen til den gamle italienske mureren. Jeg håper han er fornøyd med hvordan hagen hans ser ut. Jeg håper han sier til seg selv: «Che bel giardino!»