En nærkamp av fjærfeKyllingkoseEn veldig perfekt Buff Orpington høne.Dorothy Parker – med fjærEn nærkamp av fjærfeKyllingkoseEn veldig perfekt Buff Orpington høne.Dorothy Parker – med fjærVi har alltid holdt kyllinger her.
De to første var et veldig skummelt par bantams kalt Natty og Noodle (barn er noen ganger ufattelige i deres navn) gitt av arkitekten som hjalp oss med å bygge dette huset. Vi la til denne flokken ved å tigge forskjellige kyllinger av venner. Alle hadde navn som begynte med H – Helen, Harriet, Hannah, Hazel, Hecuba (litt av et gresk historieøyeblikk), Heather, Hilary, Henrietta … Jeg trenger sannsynligvis ikke å fortsette, du skjønner.
Full av selvtillit hadde vi da en periode da vi kom inn i sjeldne raser og klekket ut våre egne kyllinger. Det er kjempegøy, men ganske mye kerfuffle. Høner må være broody, egg må introduseres i akkurat riktig øyeblikk, kyllinger må pleies og høner beskyttes mot rovdyr. Det verste er å bruke all den innsatsen og bekymringen på en gruppe kyllinger bare for å oppdage at 80% av de små luftige tiggerne er cockerels. Avl cockerels bringer opp en hel masse forskjellige problemer. Hvis du har mer enn en cockerel, vil de kjempe – cockerels er ganske onde fugler, og det var derfor cock cocking var populært i århundrer. Den åpenbare løsningen er å spise dem, men vår var alltid litt tøff og tøff – egentlig ikke verdt hele innsatsen for å drepe og plukke. Heldigvis fant vi en nabo som var mindre masete og heldigvis tok alle tilgjengelige cockerels.
Vi har roet oss siden den gang og stoler på et godt utvalg av hybridhøner som ikke bare ligger godt, men er en veldig vennlig gjeng. De rene rasene var alltid litt skitne og sterkt anstrengte: den minste overraskelse ville få dem til å løpe i forskjellige retninger. Disse hybridhønsene mangler kanskje de finere dekorative egenskapene, men de kommer alle sammen og sier hei, liker å bli plukket opp og er ganske uslappbare.
Jeg oppfordrer alltid alle som har plass til å holde høner, ikke bare fordi de er sjarmerende og morsomme – vi har en som jeg er sikker på var Dorothy Parker i et tidligere liv. Hun er skarp og vittig – selv om jeg innrømmer at disse egenskapene er litt vanskelig å fastsette når du snakker om høner. Imidlertid er det et par hagebrukstilbud jeg må nevne: høner er veldig dårlige gartnere og bør ikke slippes inn i grenser bortsett fra på vinterdypet. De klør rundt, plukker ting og har absolutt ingen respekt for delikate plantekombinasjoner. Hold dem løpende et sted
Det er selvfølgelig dårlige øyeblikk: særlig de to anledninger da reven kom inn over natten og drepte dem alle på en gang, eller øyeblikket da de fikk en ganske usmakelig midd. Men heldigvis ble ting som det blekt i ubetydelighet sammenlignet med den ulegerte gleden som ligger i den dype rike gule og rene jomfruhviten av et perfekt posjerte nylagt egg. Ideelt sett på litt hjemmelaget brød.
Behold høner, vær lykkelig.