Fugleskremsel

• Fugleskremsel og skinnende, klappende mylar hjelper til med å avskrekke hageslim. Klikk på en annen piksel for å forstørre og lese bildetekster. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
• T-formede rammer er formene for fugleskremselene, som måler omtrent 3 meter bred og 6 fot høy.
• Begynn å kle fugleskremsel ved å sette skjortene først.
• Stopp skjortene fulle av høy.
• Deretter fyller du bena på buksen, lager en spalte langs sømmen på baksiden og skyver buksene på stangen gjennom det hullet. Fyll deretter resten av buksene.
• Jeg brukte hyssing for å knyte opp Marvins bukser og stakk et lite hull der det var nødvendig for å knyte garnet. Ved å lage seler hjelper det å holde buksene opp ved å legge dem over armstøttene. Stopp skjorta i buksa så ikke fyllet faller ut (jeg brukte noen sikkerhetsnåler for å holde ting på plass). Fullfør fugleskremsel med et hode og annet tilbehør.
• Sam fikk på seg min favoritt lilla kjeledress som allerede hadde splitt på baksiden og trengte resirkulering eller reparasjon. Overalls er enkle siden de kan spenne rett over armene og ikke trenger forsterkning. Jeg brukte noen bukseben for å lage hodene og tegnet ansikter på dem før jeg fylte dem og bundet endene med hyssing.
• Bruk av mylar- og stoffbånd skaper en raslende lyd, bevegelse og skinnende refleksjoner som også hjelper til å skremme vesenet.
• Jeg fylte ikke Dorothys tunika – bestemte meg for at den kunne klaffe i brisen – den lar henne imidlertid være litt avmagret.
• Mylar, skinnende resirkulerte panner og flytende raddekning ser ut til å forhindre besøk av dyreliv. Så langt så bra…
• Jeg bandt mylar fra armene til «scarecritters», så vel som ved foten av tomatburene der bakken og nappet. På dette tidspunktet … nappingen har opphørt …
• Trioen med fugleskremsel vokter hagen sammen med beskyttelsen av flytende raddekke på bønneteepiene og de ømme greenene og ertene.

Da vi nylig var på vei ut for en uke på stranden for familieferie, bekymret vi oss for dyrelivet som fortærte hagen mens vi var borte. Vår daglige aktivitet i og rundt hagen holder dem stort sett på vakt. Selv om det er mye grønt og skog rundt vårt sted, er det en stor hjortebestand. Bevisene er på plantene som brygge, vill salat og spesielt solsikkene mine, gnaget av og avblåset omtrent to meter fra bakken. Selvfølgelig er det kaniner, og vi har noe motet dem ved å bruke flytende raddeksel på greener, erter og bønner. Det er også en forsettlig gresshoppe, som triller seg ut når et menneske dukker opp utenfor – det ser ut til å glede seg over nasturtiene mine, slukte den ømme babyen, saftige vannmelonplanter og begynte på noen få tomater og paprika i utkanten av hagen. Hvordan kunne vi holde disse dyrene i sjakk uten at noen motet dem? Hva kan vi skremme dem av med?

Hvorfor ikke en god, gammeldags fugleskremsel? Eller til og med noen få? Disse menneskelignende lokkedrikkene har blitt brukt i mer enn tusen år, så hvorfor ikke prøve dem? Så vi begynte å lage dem. Tomaso bygde noen T-formede rammer fra bambusen vår, og jeg lette i de gamle klesposene etter passende klær. Så dro jeg over til høyballen med alle samlingene mine og skyv skjortene på T-rammene, og begynte å fylle klærne full av høy. Jeg bundet buksebenene lukket nederst med hyssing og fylte bena, og deretter spaltet jeg et hull langs baksiden av buksen for å skyve dem opp på stangen. En gang på stangen fylte jeg resten av buksene for å skape kroppen. Kjeledressen fungerte bra siden jeg kunne hekte dem rett over armene. Imidlertid måtte jeg finne ut hvordan jeg kunne feste buksene på skjorten, og få dem til å holde seg. Jeg prøvde noen store sikkerhetsnåler – feste buksene til skjorten – og så kom vi på ideen om seler. Ekte ville ha fungert og sett helt riktig ut, bortsett fra at jeg ikke hadde noen, så vi brukte hyssing. Det gjorde susen, bortsett fra at det ikke var akkurat estetisk tiltalende, så jeg brukte et svart fløyelsbelte, skåret i to, for å dekke til hyssing.

Det var en gammel, halvt tømt basketball som hadde ligget i hvem som vet hvor lenge, så det virket som et godt hode for en av dem. Jeg tok et par solbrune fargede bukser og kuttet fra knærne og tegnet noen ansikter på hvert ben før jeg fylte dem. Jeg bundet den ene enden med hyssing, fylte den full av høy og lot den andre enden være åpen for å montere på bambusformen. Så plasserte vi hodet på stangen og bundet det på med hyssing. Gamle hatter var kronen. Vi gravde hull med en gravemaskin etter hullet og plasserte fugleskremselene langs utkanten av hagen, lengst fra huset.

For å fullføre skremmetaktikken, tok jeg et av mylar-nødteppene og kuttet det i strimler. Jeg bandt disse på tomatburene, hengte dem opp i noen bambusstenger og fra armene på fugleskremselene. Når vinden blåser, reflekterer de og reflekterer lys og gir definitivt en distraksjon.

Jeg må innrømme at de har skremt bejeezus ut av meg mer enn en gang. De har vært der et par uker nå, og når jeg kommer rundt hjørnet og ser en kropp som står ute i hagen min, overrasker det meg fortsatt.

Så fungerte trioen vår med fugleskremsel? Jeg vil si at de definitivt gjorde jobben sin. Hagen var ganske mye intakt da vi kom hjem. Noen av ertene ble spist litt tilbake der det flytende raddekselet hadde blåst av og noen få pepperplanter var nappet; alt var alt uberørt. Så fugleskremselene holdt mer enn bare kråkene borte – jeg tenker at de skal kalles fugleskremselskere! Jeg lurer på hvor lenge de vil skremme dyrelivet før de blir vant til dem …