-
Hvitløkssennep vokser vilt over hele hagen min, langs oppkjørselen og skogkanten. Klikk på en annen pix for å forstørre og lese bildetekster.Foto/Illustrasjon: Susan Belsinger
-
Bare høstede, rotte planter med blomster som er klare til å stammes. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
-
Hvitløkssennepsblader, stammet og vasket – klare til å brukes i suppekrukken. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
-
Hvitløkssennep, kuttet i chiffonade og lagt til minestrone; det vil gi god smak for ikke å nevne ernæring. Foto / illustrasjon: Susan Belsinger
-
Minestrone med hvitløkssennep og hvitløksbrød – buon appetito! Foto / Illustrasjon: Susan Belsinger
Ja, det er en invasiv plante og hvitløkssennep vokser overalt i hele landet, men hvis du har den, kan du like gjerne spise den. Det er en næringsrik bladgrønn, et medlem av sennepsfamilien, som smaker som en grønn hvitløkssmak, og den er din for høstingen. Lukten er grønn og tyder på hvitløk, mens smaken er skarp, litt bitter og definitivt hvitløkaktig. Det er en av de mest næringsrike av alle bladgrønnsaker som inneholder vitamin C og E, betakaroten, kalsium, jern, mangan, omega-3 og sink.
Akkurat nå, avhengig av hvor du bor, har hvitløkssennep blomstret (i hagen min til sone 7) – selv om du i nordlige klipper – kan du sannsynligvis fortsatt samle den. Jeg har spist bladene siden de dukket opp i hagen – med små i salater og supper. Når det blir høyere og blir eldre, blir bladene større og litt seigere. Jeg bruker fortsatt større blader, revet opp i salater, men jeg synes de er bedre kokte eller dunket i en salsa verde. Når planten sender opp sine hvite blomster, som kan brukes som pynt på supper, pasta, pizza, korn, eggretter eller salat, blir bladene litt mer bittere, men likevel spiselige.
Jeg liker bladene visnet sammen med andre potherbs og bare kledd med olivenolje, fersk hakket eller knust hvitløk, havsalt og nykvernet pepper; noen ganger noen rød pepperflak. Selv om du ikke trenger å bruke hvitløk med hvitløkssennep. Hakk den opp og bruk den hvor som helst du kan bruke spinat eller grønnkål – i suppegryten, med bønner og korn, i gryteretter, og den er flott i eggretter.
Jeg liker det spesielt godt brukt med andre ville greener i min ville greener salsa verde; prøv brennesle, biebalsam, løvetanngrønt, villsyre eller purslane. Eller bruk hagedyrkede greener som spinat, ruccola, persille, sorrel eller basilikum. / vare / 63498 / salsa-verde-med-villgress
Det er best å kutte eller bryte av blomstestenglene (spis de spiselige blomstene) før de danner frø. Planten er en toårig og holder seg ganske liten i sitt første vekstår, men i det andre året sender den opp en blomstestengel som har tusenvis av frø, som vil falle uansett hvor den vokser. Siden planten regnes som en invasiv i USA (den spises i hele Europa), er det best å ikke la den gå til frø. Jeg har fortsatt mange frivillige selv om jeg trekker plantene opp fra røttene når jeg høster dem.
Noen steder i Maryland tar hvitløkssennep skogvegetasjonen og lar ikke innfødte overleve. I boken Edible Wild Plants, forager John Kallas, beskriver det invasive fenomenet hvitløkssennep, “… Røttene deres utstråler kjemikalier som dreper gunstig mycorrhiza i jorden (underjordiske sopp som er bra for mange innfødte planter) og hindrer andre planter i å spire. Resultatet er at hele områder er overkjørt med hvitløkssennepsplanter. ”
Så ikke så dette frøet, høst hvitløkssennep og hjelp til å utrydde det – og vær sikker på at du har identifisert planten riktig før du setter den på tallerkenen.