For noen dager siden fortalte jeg deg om det Arnaud delbard, en fransk tredje generasjon av rosenavlere som utviklet den perfekte rosen: Bare Lyon, en motstandsdyktig blomst med store kronblader og en kraftig aroma.
Å designe det har ikke vært noe enkelt, kunsten å dyrke roser krever spesifikk kunnskap og omsorg, og alle som har en rosebusk hjemme vet det. Men denne mannen har overvunnet mange barrierer for å endelig slå merke.
Arbeidet med å designe roser
I 1849 opprettet Jean-Baptiste Guillot «La France», en veldig spesiell rose, da den var den første fødte fra forskjellige teblandinger. Det er en stor rose som kroner en lang stamme.
Allerede på slutten av 1800-tallet og etter å ha eksperimentert i 13 år, skapte Joseph Pernet-Ducher historiens første gule rose, som ble døpt som «Golden Sun».
Delbards er kjent i Frankrike, et land som er ledende i voksende hageroser til tross for at forholdene på stedet ikke favoriserer dyrkingen, og derfor er det i mange tilfeller nødvendig å produsere blomstene i andre varmere land. Familien lager omtrent 150 tusen nye varianter av rose i året selv om de bare holder et lite antall, og resten distribueres til andre voksende land.
På jakt etter den mest aromatiske rosen
Å designe din Bare Lyon, Arnaud Delbard utvikler et intenst tidligere arbeid. Studer mulige assosiasjoner i en samling på tusenvis av rbjørner av forskjellig opprinnelse og med forskjellige egenskaper.
Til slutt velger du to varianter som går i hendene på Catherine Morge, en forsker fra Sentral-Frankrike som har jobbet med disse avlingene i 20 år. Hun tar seg av «kastrering av rosen», fjerning av kronbladene og stammer for å fjerne pistilen og deretter fylle den med pollen av en annen sort.
Produktet er en frukt som inneholder dusinvis av frø, som deretter skal plantes og testes i flere år. Det vanskeligste poenget er å gi aromaen til disse blomstene som presenteres i møte med et paradoks: blomstene må ha motstandsdyktige kronblad for å tåle avstander og overføringer, men i sin tur kommer den perfekte aromaen fra den molekylære nedbrytningen av myk og ikke motstandsdyktige kronblad. For Delbard er dette et nesten umulig poeng å løse.