Foto / Illustrasjon: Billy Goodnick
Foto / Illustrasjon: Billy GoodnickVille det ikke vært helt kult å være profesjonell futurist? Du vil få en lønnsslipp for å forutsi hvordan verden vil se ut om hundre år, og deretter vente på at alle skal dø før de kan fortelle at du har gjort alt.
Ok, det er litt tøft. Strålende mennesker som Stephen Hawking, Alvin Toffler og Buckminster Fuller har gitt enorme bidrag til samfunnet ved å skrive og snakke om sannsynligheter, muligheter og foretrukket fremtid. Futurister forutsier globale trender, fremvoksende markeder og sannsynlige scenarier som kan påvirke alle på planeten. Hvor tror du ideen om Chia Pet kom fra?
Jeg kan godt være futurist også! Tenk på denne utvekslingen med min programleder i TV-showet, Owen Dell, forfatter av Sustainable Landscaping for Dummies. Vi tok om det fantastiske nettverket for utveksling av mat som spirer opp rundt Santa Barbara som pre-spirede reddikfrø.
Ideen er enkel: Folk som dyrker mat hjemme, bytter overskudd i en løst organisert nabolagsgruppe som deler egg, frukt, grønnsaker, blomster, urter, oppskrifter, frø og frøplanter. Samtidig bygger de «fellesskap» ved å møte naboene. Det er tolv nabolagsgrupper i vårt område, under paraplyen til Santa Barbara Food Not Lawns.
Men jeg går bort. Da Owen og jeg roste verdien av utveksling av mat, lurte jeg høyt på hva som ville skje hvis det ikke var noe overskudd. «Hva om alles hage ga akkurat det du trengte akkurat når du ønsket det?» Jeg poserte.
«Ludicrous,» spottet Owen. “Hva med den frodige courgetteplanten som på mystisk vis føder dusinvis av tyve pund grønne monstre så snart du snur ryggen? Eller det sjenerøse Arctic Supreme ferskenetreet som stønner under vekten av hundrevis av rød-over-kremhudede jordkloder med sukkerholdig godhet? » [BTW: Owen doesn’t really talk that way–I’m flexing my writing muscles.]
Det var da denne spirende futuristen fikk hjernedrysset. For noen år siden kunngjorde Microsoft, i en velorganisert medieblitz, utviklingen av Microsoft Kitchen. Tuller ikke. De sa det med et rett ansikt!
Dette utdraget fra Mary-Jo Foleys blogg «All About Microsoft» 6. juni 2007 sier:
«Blant funksjonene Microsoft planlegger å gjøre en del av sitt forestående kjøkkendatamiljø er en familiekalender, oppskriftssenter, underholdningsfunksjoner og et delt oppslagstavle.»
Enten dette paradigmeskiftende teknologiske gjennombruddet gjør det hjemme hos oss eller ikke, ser jeg en flott mulighet til å utvikle og markedsføre (trommelrull, takk) Microsoft Garden, et modulært tillegg for MS Kitchen.
Slik fungerer det. Når programmet er installert, laster ned GPS-programvaren den nøyaktige plasseringen, jordtypen og datoen for siste frost (med mindre du er i Santa Barbara hvor vi kan vokse året rundt – bare tenkte at jeg skulle flagre det litt).
Deretter skriver du inn dine spisepreferanser, inkludert etnisk favorittmat – marokkansk for meg – allergier, vitaminmangel osv. Når kalenderskjermen dukker opp, har du ti minutter på deg til å legge inn dine middagsmenyinnstillinger resten av året, så jobbe fort.
Programmet søker deretter i en internasjonal database med frøkataloger, får tilgang til kredittkortkontoen din og bestiller alle frøene og plantene du trenger det neste året. Ved å bruke produksjonsstrategier som bare er i tid, sendes frøene dine etter behov, slik at du ikke ender med å kaste dem i en gammel Mason-krukke i pottehuset ditt, og glemme hvor du legger dem. Dumtett, sier jeg deg!
Nå for den magiske delen av ligningen. Hver natt mens du sover, tilbakestiller MS Garden vekkerklokken din for å vekke deg før hanen galer, slik at du kan smelle på bib-kjeledressen din, snuble ut i hagen og plante nøyaktig riktig antall frø på det perfekte stedet, ledet av en robotlaserpeker montert på taket ditt.
I mitt futurist-scenario vil datamaskiner kontrollere været. Så det er egentlig ikke så veldig mye å se at programvaresystemet mitt vil være i stand til å forutsi unse, antall og størrelsen på tomater du trenger 23. august for den basilikum og tomat med bufalo mozzarella antipastosalat du planla åtte måneder siden.
På den bestemte dagen kan du gå nedover ganggangen 4B til rastermodul 34/17 og plukke de syv solmodne Brandywine-tomatene, to gram Purple Ruffles basilikum og melk det ekstra virgin olivenoljetreet for tre ss gyldengrønt nektar.
Jeg er sikker på at det fortsatt er noen detaljer å trene, men vi futurister overlater det skitne arbeidet til programmeringsdridene i fangehullet dypt under bedriftens kontortårn. Men du må innrømme at ideen har fortjeneste.
Writer’s Note: Denne spalten vil være på en kort pause mens jeg lager reiseplanene mine for Nobelprisutdelingen i Oslo. Etter en rask verdensturne kommer jeg tilbake til å forutsi en strålende fremtid for alle mine hengivne lesere. Jeg tenker chia frø-dekket luftfartøy.