Den pittoreske enga ved Santa Barbara Botanic Garden er beplantet med innfødte gress og sedge arter. De krever 50% mindre vanning. Fungerer for meg.
Foto / Illustrasjon: Billy Goodnick
Kanten av enga er plantet med en vakker kombinasjon av innfødte busker og urteaktige stauder, alt i harmoni med de lokale vekstforholdene.
Foto / Illustrasjon: Billy Goodnick
Hvis du leter etter et mer naturalistisk utseende, er UC Verde buffalo grass godt tilpasset Santa Barbaras temperaturer og naturlige nedbør.
Buffalo gress kan også ta vanlig klipping, og tjene som en typisk bakplen. Bonusen? Du kan redusere vanningen med 50%.
Buffalo gress med en ornamental grense til Kniphofia (Poker Plant).
Hvis du sår med innfødte gress, dryss noen få blomsterblomstfrø over. Hvorfor nøye seg med solid grønt når du kan sparke det opp?
Foto / Illustrasjon: Billy Goodnick
Den pittoreske enga ved Santa Barbara Botanic Garden er beplantet med innfødte gress og sedge arter. De krever 50% mindre vanning. Fungerer for meg.
Foto / Illustrasjon: Billy GoodnickKanten av enga er plantet med en vakker kombinasjon av innfødte busker og urteaktige stauder, alt i harmoni med de lokale vekstforholdene.
Foto / Illustrasjon: Billy GoodnickHvis du leter etter et mer naturalistisk utseende, er UC Verde buffalo grass godt tilpasset Santa Barbaras temperaturer og naturlige nedbør.Buffalo gress kan også ta vanlig klipping, og tjene som en typisk bakplen. Bonusen? Du kan redusere vanningen med 50%.Buffalo gress med en ornamental grense til Kniphofia (Poker Plant).Hvis du sår med innfødte gress, dryss noen få blomsterblomstfrø over. Hvorfor nøye seg med solid grønt når du kan sparke det opp?
Foto / Illustrasjon: Billy GoodnickJeg tror MC Hammer uttrykte det best. «La oss få det i gang.» Jeg refererer til den første bloggen min:
“Jeg hater de fleste plener og vil minne deg om det fra tid til annen. Mine torvdiatribes gir mange lesere og genererer flest kommentarer fra Loyal Order of Lawnists (LOL). Still inn når Billy blir slått opp. ”
«Fra tid til annen» er nå. Du graver ut boksehanskene fra sportsutstyret ditt, jeg legger i munnbeskyttelsen, så møtes vi i smuget.
Hvis du jobber med å gjøre landskapet ditt mer bærekraftig, kan du ta et kvantesprang ved å temme den største lovbryteren – plenen din. Plener er uten tvil den mest uholdbare, ressurskrevende, forurensende delen av hagen vår. Ja, plener binder noe karbon, men ikke nok til å kompensere for deres negative innvirkning.
Hva mener jeg med bærekraftig? Den enkleste definisjonen er en hage som ligner et naturlig system. Det trenger ikke se ut som et naturlig system; det må bare oppføre seg som en. Det betyr å introdusere færrest antall ressurser (vi vil kalle dem innspill), som drikkevann, kjemisk gjødsel, plantevernmidler, herbicider og fossile brensler. Hvis du bor i et klima der du ikke trenger å vanne for å holde gresset ditt grønt, har du det bedre enn oss her i Sør-California. Hvis du har en manuell skyveklipper eller beiter Shetland-ponnier i hagen din, er det her. Har du gått helt organisk med pleieproduktene dine? Da kan du stille inn nå. Du er ganske darn nær innvirkning.
Hva med utgangene? Brukes helgene på å spre nasjonalt annonserte mirakelgressprodukter som lover kontinuerlig fôring og ugressfri vekst? Det er det jeg snakker om. Les helseadvarslene på den blanke posen. De fleste av disse produktene er fylt med ting som kan ha en ganske stygg innvirkning på vannforsyningen, barnets hud og luften vi puster inn. Enten disse materialene lekker ut i vannbordet eller løper nedover
takrennen og inn i lokale bekker, er det et problem.
Bruker du en slåmaskin? I følge EPA er disse forutsetningene ansvarlige for 5% av landets luftforurensning. Det er mye mer statistikk jeg kan sitere, men den sier nok.
Det som virkelig inspirerte dette innlegget, var en artikkel i Los Angeles Times 2. mai 2009 med tittelen «Maling av byen grønn – de døde plener, altså.» Artikkelen gjelder, David Milligan, en fryktløs gründer som er ansatt av byen Perris, ute i Riverside County, CA, for å male de døde plener i utelukkede hjem i en sjarmerende nyanse av grønt. Naboer og lokale ledere føler at forsømte plener skader omkringliggende eiendomsverdier. De har sannsynligvis rett. Milligan lager mellom $ 400 og $ 700 for en behandling som varer i tre til fire måneder. Han bruker biologisk nedbrytbar maling, så jeg har ingen grep der.
Problemet mitt er tankesettet som i utgangspunktet satte alle disse hektar plenen foran disse nye hjemmene. Det kan være annerledes hvis plenen tjener en rekreasjonsverdi, men nitti prosent av barna våre er i huset bundet til elektronikken deres uansett. Kyndige utviklere vet at folk liker utseendet til en ensformig del av ressursgrådig torv, så de ruller den ut som så mange kvadratkilometer med grønne teppetepper.
La oss bare si at den nåværende økonomien snur på en krone, og alle disse hjemmene selger som kald vannmelon på en fylkesmesse. Hva så? Vår spraymaling Picasso er ute av jobb (hvem vil betale $ 2800 i året for å fortsette å spraye skittgrønt?), Sprinklerne kommer igjen, og alle tråkker ned de store kassebutikkene for å laste pickupbilene sine med 50 kg poser og lover forstads nirvana. Jeg anbefaler fire tilnærminger for å få våre verft mye mer jordvennlige. Jeg begynner enkelt og blir mer radikal.
1) Hvis plenen din tjener et nyttig formål, som å spille ball med din kommende Cy Young Award-vinner, hva med å redusere til den minste nødvendige størrelsen, håndtere vannet ditt klokt, gå fossilfritt og gi kjemikaliene en hvile ?
2) Hvis du ikke bruker plenen til rekreasjon, men tror du kan gå gjennom uttak uten litt grønne ting i hagen din, kan du prøve dette: Reduser plenen og erstatt den med en torvart som er tilpasset ditt klima og kan overleve uten å bli satt på livsstøtte. Her i Santa Barbara bytter folk til buffalo gress og innfødte sedger som Carex pansa og C. praegracilis. De trenger ikke gjødsel, klarer seg veldig lite sommervann og er ganske skadedyrfrie. I noen av designprosjektene mine drysser jeg litt ryllik og blåøyet gressfrø, og lar det så “gå eng”. Jeg er delvis i et naturlig utseende, slik at engen sjelden ser en gressklipper, og blomstene gir litt interesse for en ellers ensformig fargeprøve av grønt.
3) Riv hele plenen og lag en nydelig hage med innfødte og lokalt tilpassede prydplanter. Mens du er i gang, legg til et tre eller to for å lage et skyggelagt leseområde. Belønningen din er en skjønnhet og funksjon uten omsorg og fôring.
4) Dyrk mat! Oppdrett kyllinger! Gresslamas! Det var det forstedene skulle dreie seg om – folk som flyttet fra byene til landet for å ha en liten landlig lapp med produktiv jord under føttene.
Jeg tror vi sitter fast på vår besettelse med plener, hovedsakelig basert på en lært estetikk. Jeg har alltid trodd at hvis Amerika først hadde blitt bosatt i sørvest – med folk som flyttet østover – ville huseiere i New Haven, Connecticut, prøve å dyrke saguaro-kaktus i hagen sin. Vi er bare vant til å se plener. Men estetikk kan og kan utvikle seg. Jeg kan ikke huske sist jeg så en topplue eller panser i Land’s End-katalogen.
Kanskje Mr. Milligan kan legge bort malingssprøyten og omskole mannskapene sine for å bygge kyllingkokker.